Våren 2016 vedtok Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune strategien "Uthavner i verdensklasse" og opprettelsen av et eget prosjekt på 2,5 år som skal jobbe for bedre bevaring, formidling, kunnskap og verdiskaping knyttet til uthavnene i Agder. Ved å løfte frem uthavnene og legge til rette for en bærekraftig forvaltning av dem ønsker fylkeskommunene at uthavnene på sikt skal kvalifiserer seg til en plass på UNESCOs verdensarvliste. Målsetning er forankret i begge fylkenes kulturminnestrategier, og det vises til Aust-Agders kulturminnestrategi "Et godt varp 2014 – 2017" og Vest-Agders kulturminnestrategi "Kulturarv 2020". Uthavnprosjektet og strategien Uthavner i verdensklasse bidrar til å følge opp målene i Regionplan Agder 2020.
I tillegg til det regionale arbeidet knyttet til forvaltning av uthavnene i Agder, deltar Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune med sine uthavner i det europeisk interregsamarbeidet HERICOAST. Gjennom HERICOAST skal prosjektdeltakere fra seks europeiske land utveksle erfaringer og sammen bidra til mer helhetlig forvaltning av kulturminner i kystregioner.

Hva er en uthavn og hvorfor er uthavner viktige kulturmiljø?

Langs kysten av Agder, ytterst i kystleden, finner man flere gamle uthavner. Ved første øyekast skiller ikke disse seg nevneverdig ut fra annen eldre trehusbebyggelse på sørlandskysten, men samlet sett utgjør uthavnene langs Agderkysten et særegent kulturmiljø av nasjonal og internasjonal betydning.

Fremveksten av uthavnene må sees i sammenheng med seilskutetiden i Europa. Strekningen mellom Østersjøen og Nordsjøen var på den tiden en av de viktigste handelsrutene i Nord-Europa og seilskutene holdt seg tett opp mot norskekysten. Seilskutene som passerte her hadde behov for trygge havner ute i leia der de kunne søke ly, få forsyninger og reparere skader. Dette gav næringsgrunnlag for befolkningen langs kysten, og i flere av uthavnene vokste det frem små samfunn med funksjoner som losstasjon, tollvesen, reparasjonsverft, gjestgiveri og butikk. Med overgangen fra seil- til dampskip og utbyggingen av den maritime infrastrukturen mot slutten av 1800-tallet forsvant imidlertid næringsgrunnlaget i uthavnene. Noen uthavner greide å omstille seg til nye næringer, mens andre ble gradvis fraflyttet samtidig som offentlige funksjoner som skyss, skole, losvesen og post ble lagt ned.

Fraflyttingen innebar at det i en lang periode kun var et begrenset ønske om, og behov for, tilpasning av miljøene til nye funksjoner. Dette er en av hovedgrunnene til at uthavnene har blitt så godt bevart og i dag er svært verdifulle kulturmiljø. Samlet sett er uthavnene langs kysten av Agder viktige historiske spor fra seilskutetiden i Europa og Sørlandets rolle i europeisk skipsfart og handel i perioden forut for den industrielle revolusjonen.  

Fremtiden for Agders uthavner

Fra 1970-tallet har uthavnene blitt gradvis mer attraktive som rekreasjon- og feriesteder, og i dag er en eiendom i en uthavn svært etterspurt. Bruken av uthavnene som fritidssamfunn er imidlertid svært forskjellig fra den opprinnelige bruken av uthavnene, og tilpasning av bebyggelsen setter igjen kulturmiljøet under press. Gjennom prosjektet Uthavner i verdensklasse skal det arbeides for å sikre uthavnene en langsiktig og helhetlig forvaltning, slik at de også i fremtiden kan bestå som verdifulle kulturmiljø. Prosjektet skal ha en tverrfaglig tilnærming og tiltak vil være rettet mot både forvaltningen, huseiere, håndverkere med flere. Prosjektet har også mål om å få ny kunnskap om uthavnene – både om historien, kulturmiljøene og om hvordan de på lang sikt kan forvaltes på en god måte.

Kommunene er viktigste samarbeidspartnere i prosjektet og arbeidet som gjøres vil være i tett samarbeid med dem. To kommuner med uthavner er valgt til piloter i arbeidet og vil få spesielt fokus i tiden som kommer. Dette er Lindesnes kommune med uthavnen Svinør og Arendal kommune med uthavnen Merdø. To referansekommuner er også med i prosjektet og vil bli tett involvert i arbeidet. Dette er Tvedestrand kommune med uthavnen Lyngør og Farsund kommune med uthavnen Loshavn.  

Har du et verneverdig bygg i en uthavn?

Det meste av den opprinnelige bebyggelsen i uthavnene er oppført på 1700- og frem til utpå 1900-tallet, men det finnes også innslag av bebyggelse fra 1600-tallet. Mye av bebyggelsen anses som svært verneverdig. Dersom du eier et gammelt hus i en uthavn og har spørsmål knyttet til restaurering eller vedlikehold kan du ta kontakt med kommunen eller fylkeskommunen. Vi gir gjerne råd og veiledning om hvordan man best kan ta vare på bevaringsverdige bygg. Gjelder det søknadspliktige tiltak må det sendes søknad til kommunen. Vi anbefaler at du setter deg inn i gjeldende reguleringsplaner med bestemmelser og eventuelt kulturminneplan dersom det finnes for din kommune. Du kan henvende deg til kommunen dersom du har spørsmål knyttet til kommunale planer eller strategier.

Det er utarbeidet en byggeskikkveileder for uthavnene. Hensikten med veilederen er å formidle kunnskap om arkitektur og byggeskikk i uthavnene og gi praktiske råd om vedlikehold og utbedring. Veilederen kan du få tilsendt uten omkostninger ved å henvende deg til fylkeskommunen eller du kan laste den ned her: http://www.byggeskikksenteret.no/publikasjoner/

Tilskudd til istandsetting og bevaring av verneverdig bebyggelse

Kulturminnefondet gir støtte til istandsetting og bevaring av kulturminner, og et av deres satsingsområder er uthavner. Det kan derfor være vel verdt å legge litt innsats i en søknad. Søknadsfristen for i år er 1. november. Rekker du ikke årets frist blir det en ny mulighet til neste år. Norsk kulturminnefond gir også støtte til strakstiltak (med løpende frist), det vil si tiltak for å hindre videre skadeutvikling inntil istandsetting blir gjennomført. Fylkeskommunen kan være behjelpelig i søknadsprosessen. For mer informasjon om Kulturminnefondet se: http://kulturminnefondet.no/.

 Vi gjør også oppmerksom på at Aust-Agder fylkeskommune har en pott som hvert år fordeles til kulturminneverntiltak i fylket for å stimulere eiere, organisasjoner og enkeltpersoner til å ta vare på vår felles kulturarv. Tilskuddsmidlene er i hovedsak delt i to; en del til fredete bygg og anlegg, og en til ikke fredete.

Vest-Agder fylkeskommune fordeler også midler til Kulturminneverntiltak, men ordningen i Vest-Agder er forbeholdt fredede bygninger. For tiltak på ikke-fredede bygninger anmodes eier om å søke kulturminnefondet om støtte, gjerne i samråd med Fylkeskommunen. 

Her kan du laste ned strategien Last ned Agder uthavner i verdensklasse "Digitalt dokument"

Her kan du laste ned informasjon om interregsamarbeidet HERICOAST: http://www.interregeurope.eu/hericoast/.

 

Ønsker du mer informasjon om dette arbeidet tar du kontakt med prosjektleder

Hege Kristin Martinsen

E-post: hegekristin.martinsen@vaf.no

Tlf. 46675268

 

av Testbruker nye Vaf.no, publisert 19. april 2017 | Skriv ut siden