Forskning
Foto: Inger Holen

Foto: Inger Holen

18. november stod forskningsbasert innovasjon på agendaen til Rådmannsgruppen Agder 2020. Dette temaet er sentralt, men egentlig er begrepet ganske svevende for mange. Forskning i kommunene har ingen lang tradisjon og mye av forskningen er såkalt oppdragsforskning der kommunene blir forsket på og ikke selv bidrar delaktig i forskningsprosessen. Nye kriterier for å få forskningsmidler fra forskningsrådet er medvirkning. Dette utfordrer både de etablerte forskningsmiljøene som må dokumentere hvem som faktisk skal medvirke og kommunal virksomhet som må bidra aktivt fra ide- og planleggingsfasen. Strategi for forskning og innovasjon i Agder, 2015- 2030 (FoUoI Agder 2030) peker på denne utfordringen og foreslår strategiske grep for å mobilisere kommunal sektor til å ta del i forskningen.

Med denne bakgrunnen var tre sentrale personer invitert til Rådmannsgruppen. Først ut var Tone Haraldsen som er daglig leder for Regionalt forskningsfond Agder (RFF-Agder). Haraldsen pekte på at dagens løsninger ikke møter morgendagens forventninger og krav. Haraldsen utfordret rådmennene og spurte dem:

  •  Hvordan kan dere vite at nye løsninger virker bedre enn dagens om man ikke baserer beslutninger på ny aktuell kunnskap?

Haraldsen påpekte at ansatte i kommunene vet hvor skoen trykker og det er viktig å stille de riktige spørsmålene og la dem være utgangspunkt for ny forskning. Dette er krevende, men dagens virkemidler for forskning legger mye bedre til rette for denne måten å jobbe på enn tidligere. Etableringen av regionale forskningsfond er et av flere grep for å komme nærmere brukerne. Haraldsen peker videre på at Agder har fått en egen kompetansemegler for kommunal sektor. Denne stillingen er et spleiselag mellom KS og RFF-Agder.

FoU i Kristiansand kommune

Anne Karen Aunevik er leder for en nyopprettet seksjon i Kristiansand. Bakgrunnen for den nye seksjonen handlet om å styrke FoU virksomheten. Aunevik fortalte at Kristiansand deltok i mange store forskningsprosjekt. Etter hvert fikk de også lederansvar i nasjonale prosjekt og det var behov for å styrke både kapasitet og kompetanse på prosjektledelse. Dette har vært og er en prosess for bedre å møte morgendagens utfordringer i kommunen. Erfaringene viser allerede nå at omorganiseringen gir ønskede effekter og Aunevik trekker spesielt frem at det nå er enklere å rekruttere og å beholde kompetente folk som trigges av nye utfordringer. Ansatte i denne seksjonen etterspørres nasjonalt, mer profesjonell prosjektgjennomføring fordi det etableres rutiner og systemer tilrettelagt for prosjektarbeid.

Ved å samorganisere prosjektvirksomheten avdekkes nye behov raskere og nødvendige systemtiltak iverksettes fortløpende. Samarbeid med eksterne aktører blir bedre på grunn av økt intern kompetanse. Ved å konsentrere prosjektporteføljen under en ledelse er det enklere å få oversikt og se behovet for økt samarbeid på tvers av kommunegrensene. De fleste kommunene har de samme utfordringene og da er det en vinn-vinn-situasjon å legge til rette for økt interkommunalt samarbeid. Det beste eksempelet her er etableringen av Regionalt koordineringsnettverk for e-helse og velferdsteknologi (RKG). Strategien her er å jobbe smartere og det betyr at kommunene inviterer hverandre og utfordrer hverandre til å dele på å dra lasset - ikke konkurrere eller ha dobbeltarbeid.

Strategiarbeid i Østre Agder

Harry Svendsen som er samhandlingskoordinator var utfordret til å dele erfaringene fra Østre Agder kommunesamarbeid omkring felles forsknings- og utviklingsstrategi. Alle ser behovene for å øke kompetanse og forståelse for at kommunene selv må ta grep når det gjelder å bidra til utvikling av nye løsninger. Harry Svendsen sier at arbeidet er inspirert av FoUoI Agder 2030. Svendsen er tydelig på at denne saken ikke er i boks og at det er rådmannsutvalget i Østre Agder som er oppdragsgivere.  Strategien skal legges frem til politisk behandling. Dette er nødvendig for å sikre forankring og klare retningslinjer for det videre arbeidet. Vanligvis presenteres planer og strategier når de er ferdige, men denne gangen ville vi høre litt om prosessene og Østre Agder tok utfordringen og delte sine erfaringer.

Da leder av Rådmannsgruppen Tine Sundtoft åpnet for dialog utbrøt en av rådmennene: "Når Kristiansand kommune med de musklene strever er det ikke rart at en liten kommune som vår synes at dette er vanskelig". En annen rådmann var ærlig og sa: "Jeg tror ikke dette først og fremst handler om penger, men mer om evne og vilje."

Videre prosess

Rådmannsgruppen vedtok i møtet at Tone Haraldsen sammen med kompetansemegler Christiane Marie Ødegård møter alle regionrådene, avklarer status og hvilke behov kommunene har. Rådmannsgruppen vil følge opp saken  og vurdere hvordan kommunene i Agder kan jobbe enda bedre sammen for å møte morgensdagens utfordringer basert på forskningsbasert innovasjon.

Så langt er vi kommet og vi vil fortelle mer om hvordan det går i senere nyhetsbrev. 

 

 

 

av Inger Holen, publisert 1. desember 2016 | Skriv ut siden