Arbeidet med Klimaveikart Agder er i full gang. På rundebordskonferansen 11. oktober presenterte leder av faggruppe klima, Kim Øvland, innhold og satsingsområder for Veikartet. Målet er en konkurransedyktig og bærekraftig region hvor klimagassutslippene går ned.

Det er omtrent ett år siden første rundebordskonferanse ble holdt. Der kom det gode innspill på hvordan de ulike aktørene kunne bidra til å redusere klimagassutslippene sine. I det andre møtet fikk aktørene presentert sine egne planer og bransjeveikart. På dette møtet ble det også diskutert viktigheten av å forankre veikartet og hva som skal legges i veikartet. 

Kim Øvland, leder av faggruppe klima, presenterte en syvpunkts liste for hva Klimaveikart Agder skal inneholde, samt hvilke satsningsområder det skal dekke. Han fortalte at vi måtte se på hvilke muligheter Agder har og hvordan vi kan omstille oss til et lavutslippssamfunn. Nedbørsmengden er nå fire ganger så mye som hva klimamodellene estimerte, noe som sier at vi må ta klimatiltak alvorlig. For å klare å redusere utslippene må det etableres en systematikk og et godt samarbeid. Veikartet som utvikles skal vise veien mot 2030 og 2050, og det er ingen som klarer å nå utslippsmålene alene. Man må involvere alle som trengs å involveres, og det er behov for forankringsarbeid ute i kommunene med for eksempel roadshows.  Det Agder ønsker er økonomisk vekst mens utslippene går ned. Det er viktig at regionen forsetter å være konkurransedyktig.

I innspillsrunden var det flere av deltakerne som var ivrig etter å få ordet. Anne Grethe Ellingsen, leder av GCE NODE, var raskt ute med å kommentere at digitalisering kunne bli brukt som et verktøy for å redusere utslipp. Et eksempel hun brukte var smarte biler og veier, ved å få informasjon om parkeringsmuligheter og mer. Kim Øvland svarte med at digitalisering er en del av løsningen på de ulike satsningsområdene. Alf Holmelid fra Universitet i Agder snakket om at næringsutviklingen faller mellom to stoler." Det er mulig Agder er for lite, men om vi får en sørvest profil på sektoren, så kan man tenke seg et veikart for grønn omstilling i næringssektoren". Tine Sundtoft svarte at Agder ikke står på helt bar bakke, og at arbeidet er i gang.

Trond Rundebordskonferanse3

Svein Vangen er daglig leder av Listerrådet, og kunne fortelle at ungdommen i regionen var blitt utfordret til å fortelle hvordan Norge kom til å se ut i 2050. Det viste seg at ungdommen så for seg at det kom til bli være ganske likt, men de var opptatt av kortreist og lokalprodusert mat, og de kom fortsatt til å råne, men i 2050 ville det være i el-biler. Det interessante med ungdommen var at de påpekte mangelen på grønt fokus i utdanningsløpet fra barneskolen til ungdomskolen. Både Vangen og Anne Grethe Ellingsen kommenterte at det er bra med en god dialog med ungdommen, for det er mye vi kan lære av hverandre. Trond Hauklien, fra ungdommens fylkesutvalg, synes det er gøy å høre at ungdommen trengs å involveres. Han er enig det trengs mer klimafokus i skolen, og at fylkeskommunen kan jobbe hardere inn mot videregående skole, ved å bli en del av Miljøfyrtårn og ha mer fokus på energiforbruk.

Det ble uttrykt bekymring for tiden med tanke på forankring. Nå må arbeidet med kunnskapsoppbygning og kommunikasjon ut i kommunene. Jørgen fra Lister-regionen mente at den største utfordringen er forankring. Hvordan skal vi få med oss alle, og hvordan skal alle ha et eierforhold til det, dette må være noe det kan skapes engasjement rundt. Vi må sørge for at også mindre kommuner får et eierforhold til dette. De fleste rundt bordet ser ut til å være enig i at forankringsarbeidet er viktig.

Tine Sundtoft avsluttet dagen med å si at nå måtte forankringsarbeidet i gang. Nå starter vi å få en god og felles historie, og det må vi videreutvikle til et kommunikasjonsverktøy slik at alle kommuniserer det samme, men utfra sitt ståsted. Dialogen mellom det private, offentlige og akademia må tas vare på.  

av Amanda Ea Roysdatter Lona, publisert 24. oktober 2017 | Skriv ut siden