25 år etter rapporten "Surt Liv på det blide Sørland" viste en rekke levekårsutfordringer i Agder, ligger regionen fremdeles bak resten av landet på flere områder. Nå ser regionen til Groruddalen for å få inspirasjon til landets første regionale områdesatsing for bedre levekår.

Agder-fylkene har jobbet med levekår på flere områder og gjennom en rekke tiltak i mange år, og mye har gitt resultater. Et eksempel er økt gjennomføring i videregående skole, hvor Agder-fylkene er blitt blant de beste i landet. Pågående initiativ og det gode daglige arbeidet som gjøres skal fortsette. Men for at forskjellene mellom Agder og landsgjennomsnittet skal utjevnes helt trengs det en ekstra innsats. Det er bakgrunnen for at Sørlandstinget i mars 2017 ba fylkeskommunene om å koordinere en levekårssatsing. 

I etterkant er det avholdt en større rundebordskonferanse og flere møter med sentrale aktører gjennom sommeren og høsten for finne ut av hva denne levekårssatsingen skal innebære. Torsdag 23. november samlet Sørlandsrådet og Rådmannsgruppe Agder 2020 seg til fellesmøte for å diskutere veien videre.

Norges første regionale områdesatsing

Kristin Tofte Andresen, assisterende fylkesrådmann i Vest-Agder fylkeskommune, åpnet fellesmøtet med å presentere to sentrale deler av levekårssatsingen.

Det første grepet er en regional områdesatsing.

Selv om Agder som region har levekårsutfordringer, er det ikke nødvendigvis alle kommuner og tettsteder som har de samme utfordringene. Et eksempel er sysselsettingsgraden som er betraktelig lavere i Østre-Agder enn andre steder i Agder. Disse forskjellene gjør det nødvendig å tilpasse tiltakene etter de lokale utfordringene, og prioritere innsatsen hvor den trengs mest.

I et slikt arbeid er det mye å lære av områdesatsinger som pågår i norske storbyer. Groruddalssatsingen i Oslo er landets største satsing, med over en milliard kroner gitt til diverse prosjekter over 10 år. Arbeidet som er gjort her har resultert i en metodikk for lignende satsinger. Inspirasjon vil hentes fra denne metodikken, og tilpasses behovene for Agder. Arbeidet skal utføres av kommunene og, avhengig av hvilke tiltak som skal gjennomføres, i samarbeid med fylkeskommuner, frivillige organisasjoner og andre aktører. Målet er å få statlige midler til områdesatsingene som vil samlet vil bli den første regionale i Norge.

En kravspesifikasjon er sendt ut til flere forskningsmiljøer hvor anbudsvinneren vil gi sine forslag til hvordan de vil utføre et slikt oppdrag og gi råd om hvilke områder og tiltak som bør prioriteres.

 

Rådmannsgruppe Sørlandsråd

Hilde Høynes (direktør NAV Aust-Agder), Arild Eielsen (fylkesrådmann Aust-Agder fylkeskommune, og Irene Lunde (rådmann Mandal kommune)

 

Fleksibel bruk av NAV-midler

Det andre grepet er å få fleksible NAV-midler. I dag er disse midlene ofte låst til utbetalinger i form av f.eks. arbeidsavklaringspenger, men det er et ønske å bruke dem i en forebyggende fase for å hjelpe flere unge inn i arbeidslivet. Slik kan kostnadene trolig reduseres på sikt. Både NAV Aust-Agder og NAV Vest-Agder er positive til dette, og presenterte to alternative måter å bruke fleksible midler på.

Hilde Høynes, direktør i NAV Aust-Agder, foreslo å sette inn flere jobbspesialister (ansatte som driver utvidet oppfølging i NAV). Jobbspesialistene kan jobbe med tett oppfølging av rundt 20 unge mennesker og bistå dem til å fullføre læreløp eller fagutdanning. Høynes viste til at 48% av brukerne til NAV Aust-Agder ikke har fullført grunnskole eller videregående. 

Viggo Hanås i NAV Vest-Agder trakk frem en uttalelse fra SINTEF om at NAV først og fremst må bidra til å forebygge frafall. 
"Altfor mange unge talenter går tapt. Det fører til at de mister livskvalitet, og samfunnet mister arbeidskraft" slo Hanås fast. Forslaget hans er å overføre midler fra NAV til fylkeskommunene for å gi de videregående skolene mer midler til å jobbe forebyggende.

Arly Hauge, fylkesutdanningssjef i Vest-Agder fylkeskommune, mener dette kan gi et tiltaksapparat for elever som er i ferd med å droppe ut på grunn av rus, sosiale problemer og/eller psykiske problemer. Han trakk frem Lindesneslosen som en vellykket ordning.
"De fleste som er i ferd med å droppe ut av videregående får vi inn igjen i dag. Unntaket er hvis de har dypere underliggende problemer, der det trengs ekstra tiltak for å løse disse".
Både Hanås og Hauge mener følgeforskning fra UiA er nødvendig, for å se effektene av en slik ordning.

Sørlandsrådet og Rådmannsgruppe Agder 2020 tok i tillegg opp utfordringer som deltidsstillinger i offentlig sektor og viktigheten av innsats i barnehager og grunnskole. Ordfører i Risør, Per Kristian Lunden, avsluttet sitt innlegg med en påminnelse.
"Vi må bli enige om målene vi ønsker å nå. Samtidig må vi huske at dette er politikk, så hvordan vi skal nå målene må inn i partiprogram og vedtatte kommuneplaner.". 

Arbeidet med levekårssatsingen fortsetter utover vinteren 2018, og vil bli et tema under Sørlandstinget 1. juni.

For mer informasjon kan du kontakte Kristin Tofte Andresen på e-post eller 992 93 283.

av Helgeland, Endre, publisert 1. desember 2017 | Skriv ut siden

Et av målene i Regionplan Agder er at Agder i 2020 ikke lenger skiller seg negativt ut på levekårsindeksen og likestillingsindeksen.

Agder-fylkene ligger fremdeles bak landsgjennomsnittet på en rekke levekårsindikatorer. 

Det er bakgrunnen for Sørlandstingets vedtak i mars 2017:
«Sørlandstinget anmoder fylkeskommunene om å lede og koordinere et helhetlig og langsiktig levekårssatsing i et partnerskap mellom stat, fylke og kommuner»

Noen av områdene hvor Agder ligger bak landsgjennomsnittet:

  • Agder-fylkene har den høyeste andelen unge under 30 år på arbeidsavklaringspenger

  • Aust-Agder har lavest sysselsettingsgrad i landet. Dette er særlig en utfordring for personer med minoritetsbakgrunn.

  • Både Vest-Agder og Aust-Agder er blant de tre fylkene med lavest andel kvinnelige ledere, samtidig som de har den høyeste andelen kvinner som jobber deltid.